Med ELFRIDA til Skagen 2006

Hver dag når jeg kjører til jobb kjører jeg forbi bryggeanlegget til Fjellvik Båtforening. Her ligger det mange båter, for det meste snekker og andre motorbåter, men også en og annen seilbåt. Det er spesielt en av disse båtene jeg har lagt merke til, og som jeg liker veldig godt. Det er en Hallberg-Rassy 94 Kutter, en flott skute, men dessverre alt for dyr til at jeg har råd til en. Men en dag, når jeg kommer litt ovenpå økonomisk, så skal jeg kjøpe en slik båt. Dette tenker jeg hver dag når jeg kjører forbi.

En HR 94 Kutter er den mest fornuftige av alle HR båtene som er bygget, etter Jarles utsagn. Det er en god, solid, trygg og stabil båt slik HR er kjent for å lage dem, og den har en hytte hvor man kan sitte inne trygt og skjermet for vær, vind og sjø. Et genialt konsept etter min mening. Med Kosterhekk og styreposisjon både inne og ute kan det ikke bedre bli. Andre er av en annen mening, men vi lar dem seile sin egen sjø.

Så en vakker dag mot slutten av sommerferien kommer det en HR 94 Kutter til salgs på nettet. Den ligger i Tønsberg, har havarert motor og selges som den er. Prisen er overkommelig, men det er klart den er vanskelig å selge når motoren står og sesongen er på hell. Jeg gjør et overslag og finner ut at om jeg godsnakker med banken kan det akkurat gå. Så får vi se hva vi gjør med motoren etter hvert. Jeg reiser til Tønsberg, stiller meg i kø blant interessentene og forelsker meg med en gang jeg ser båten. Denne må jeg bare ha.

Det blir min tur til å få omvisning. Det viser seg etter hvert at selgeren er en barndomsvenn av min far, og båten hører egentlig hjemme på Fjellvik i Sandefjord, men etter motorhavariet i sommerferien er båten blitt slept til Tønsberg. Dette er faktisk akkurat den båten jeg har kjørt forbi og ønsket meg hver dag. Motoren er blitt anbefalt byttet, men jeg finner ut at med litt arbeid kan den nok gå i mange år til. Sannsynligvis i alle fall. Jeg tar en avgjørelse, gir ham et bud og kjøper båten der og da. Jeg er blitt eier av en Hallberg-Rassy!

Sommeren går og etter hvert gjør motoren det samme. Jeg får båten hjem og på land, og er strålende fornøyd. Vinteren blir hard med mye snø og lang ventetid før våren endelig kommer. Hallberg-Rassys båter er laget for å brukes, og mannskap trommes sammen. Båten skal seiles til Skagen, i forbindelse med den årlige ragattaen dit ned.

Det er et erfarent mannskap som setter av sted. Både Bengt, Hans Morten og Jarle har seilt til Karibien og tilbake og er vant til lange strekk. En svipptur til Skagen blir derfor kun som en ladetur å regne, altså en tur med litt motorgange så vi kan få ladet batteriene. Det er altså 30.000 nylig seilte nautisk mils erfaring som sitter om bord. Været ute er guffent og Jarle er glad han har kjøpt båt med hytte. Hans Morten tar en slurk av kaffen, kikker ut vinduet og sier seg enig i at hytte på sjøen har sin sjarm. Bengt er seileren blant oss, og snakker noe om skarpseilingsegenskaper men slikt forstår ikke vi oss så mye på. Med motoren i gang og autopiloten satt rett mot Skagen lar vi egenskaper være egenskaper og tar oss noen flere småkaker til kaffen.

Bengt er som sagt seileren blant oss og har tatt med seg seilerklær. Bukse, jakke og støvler i umåtelig flotte farger, vanntett og pustende. Jarle og Hans Morten er imponerte, og da det litt senere den mørke og våte kvelden skjer noe uforutsett som det må ryddes opp i foran på baugen er det selvfølgelig Bengt som må fram for å ordne opp. Han har jo seilerklær med seg, vi andre sitter jo i sokkelesten. Bengt kjemper seg fram mens sjøen slår over båten. Han holder seg fast og vi sitter inne og ser imponert på ham. Du verden som vi er glade for å både ha båt der en kan sitte inne, og mannskap som har vært framsynt nok til å ta med seg klær til å gå utendørs med.

Morgenen gryr og vi kommer inn mot Skagen havn. Det er vår første gang i Skagen og vi har hørt det skal være trangt om plassen. I håp om å få en god plass klapper vi til kai så raskt det lar seg gjøre. Det er såpass god plass at vi regner med at vi må ha kommet lenge før ragattafolket, men nei, når vi etter å ha fortøyd rusler rundt i havnen ser vi hvor lystbåthavnen er. Der er det stapp fullt. Vi har lagt oss i fiskerhavnen og er således utenfor den største trengselen. Men det er nesten like greit. Etter hvert som alle plasser fylles opp blir det en del båt i fiskerhavnen også, og avstandene i Skagen havn er jo ikke store.

Min gode venn Hans Christian kommer også til Skagen. Han er regattaseiler og har med sin 27 fots båt hatt en stri tørn nedover. Det viser seg etter hvert at flere har hatt det, og at det en flere master som har gått overende på vei ned. Det var altså tøft der ute, mens vi satt inne i sokkelesten og drakk kaffe til småkakene.

Det ble andre plass i sin klasse for Hans Christian og mannskapet hans. Vi ler litt av disse regattaseilerene og påfunnene deres noen ganger, men når vi ser han får resultater av treningen sin så er det ikke fritt for at vi gjerne skulle smakt på den følelsen en gang vi også. Bare sånn for å teste om det smaker bedre enn småkaker.. Det gjør nok det.

94 Kuttern har god lastekapasitet. Det kommer godt med nå. Gutta kjøper øl, øl og mer øl. Stuverommene fylles opp, og lasten fordeles etter alle kunstens regler. Disse reglene kan vi. Vi spøker og ler om at ingen står på grensen og stopper oss når vi kommer seilende hjem og vi fikk rett i det. Men lite visste vi da om hva som skulle vente ELFRIDA på neste utenlandstur. Men det er en annen historie. Vi gjør sjøklart og tøffer oss oppover til Norge. Den trofaste lille grønne svenske maskinisten i motorrommet gjør jobben sin akkurat som han skal. For oss er det bare å sette på kaffen, finne frem kakene og vente. Vips er vi tilbake i Sandefjord igjen.